Samtidig ser vi skjerpede krav til analyser, nye regulatoriske rammer for digital sikkerhet og et tettere samarbeid mellom myndigheter – både nasjonalt og internasjonalt.
Havner og havneanlegg er en del av kritisk infrastruktur. De er koblingspunkter mellom sjø, land og digitale systemer. Det gjør dem relevante for både statlige aktører og organisert kriminalitet. Og vi må være på vakt: Det er ikke alltid mulig å skille tydelig mellom kriminalitet, etterretning og forberedende aktivitet.
Hendelsene i 2025 bekrefter også at angrep mot tekniske leverandører får konsekvenser for havner og havneanlegg. Digitale hendelser påvirker fysisk drift, og innsideproblematikk går igjen i flere sammenhenger. Dette påvirker i sterk grad hvordan sikkerhetsarbeidet må gjennomføres.
Kravene til sikringsrisikoanalyser er tydeligere. Innføringen av digitalsikkerhetsforskriften stiller konkrete krav til styring og kontroll. Myndigheter samarbeider tettere og bruker data mer systematisk for å avdekke avvik. Politianmeldelser av havneanlegg viser også at brudd på regelverket får konsekvenser.
For havneanleggene handler dette i stor grad om å følge opp det som allerede er på plass. Godkjenninger må være gyldige. Det innebærer at analyser må være oppdaterte, og at tiltak må fungere i praksis. Det er nødvendig å bruke det kunnskapsgrunnlaget som finnes. Trusselvurderinger, hendelser og erfaringer gir et bedre bilde av risiko enn tidligere. Samtidig må digital og fysisk sikring ses samlet. Det er i denne sammenhengen mange av sårbarhetene oppstår.
Mye fungerer godt. Hendelser håndteres, og samarbeidet i sektoren er styrket. Samtidig viser både registrerte hendelser og tilsyn at det fortsatt er variasjon i hvordan krav etterleves. Dette er et område som nå prioriteres fra vårt hold, blant annet gjennom digitalisering av tjenestene.
Riktig god lesning!
Hilsen
Richard Utne
Avdelingsleder maritim sikring
Kystverket
